Denne metoden kan brukes dersom avstanden er mindre enn 100 millioner lysår, på en spesiell stjernetype kalt cepheider. Dette er en type “pulserende” stjerner, hvor lysstyrken varierer periodisk, og hvor det er en sammenheng mellom perioden og den utstrålte effekten. Lysstyrkemetoden kan brukes så lenge vi kan skille stjernene fra hverandre med et teleskop.

Av to stjerner med samme lysstyrke vil den nærmeste oss lyse sterkest. Dette benytter lysstyrkemetoden. Fargen til en stjerne kan si oss hvor stek utstrålende effekt den har. Ved videre å måle den totale strålingen som når jordas overflate, kan vi finne avstanden. Hvis vi ser for oss utstrålingen til stjernen som et kuleskall, med areal 4πr^2, kan vi også finne avstanden. Radien blir stjerneavstanden. Ved hjelp av dette har loven om strålingsintensitet blitt utredet:

 

 

 

 

Der I er intensiteten,  P er stjernens effekt, og r er avstanden fra jorda til stjernen.  Hvis P er kjent, og I måles, kan altså avstanden til stjernen måles.

 

Om du vil gå enda dypere inn i lysstyrkemetoden, utreder denne videoen metoden noe grundigere:

https://www.youtube.com/watch?v=fZJ8TFnVy8o